![]() |
| Litt dårlig sikt, Foto : Jonas Lillebø |
![]() |
| Litt sikt Foto: Jonas Lillebø |
- Finn ut kor du er og kor du
skal, ditt neste punkt bør være noko som er lett å fange oppdage sjølv i
dårlig sikt, for eksempel eit vatn eller ein stor varde. No finn du kursen
din ved å bruke kart og kompass
- I god sikt kan det være lett
å holde kursen, då er det berre å sikte med kompasset og gå mot eit tydlig
punkt i terrenget for eksempel ein stein eller eit tre. Viss dette ikkje
er mogleg bør lage siktelinjer ved hjelp av to andre personar, dei tre
fremste personane går med ca 5 meter mellom rom, får då kan number tre
bruke dei to andre som sikte linje, på denne måten er det lett for nummer
tre å sjå om vi plutselig begynner skeine ut av kurs.
- For å ha kontroll på kor
langt ein har godt kan det være lurt å berekne kor fort ein går, for ei
stor gruppe beveger ein seg mellom 3-4 km/t i god sikt, men ein kan gå
saktare i dårlig sikt. Så viss vi bestemmer oss for at vi skal gå ein time
på ein kurs veit ein at ein har bevegd seg ca 3-4 km på kartet.
(Horgen
2010)
Gjennom
heile turen hadde vi det som lærarane likar å kalle godt læringsvær, dårlig
sikt og treigt føre. Dette førte til vi ikkje klarte dei planlagde dags
etappane.
Undervisning i dårlig sikt
Når ein
skal undervise om korleis ein skal orienter i dårlig sikt er det ikkje alltid
værgudane velsignar oss med dårlig sikt. Den aller beste læringa skjer jo i
dårlig vær, men viss eit av læringsmåla er å takle dårlig sikt kan vi som
lærarar legge inn nokre didaktiske grep. For eksempel kan vi han blind for augo
til den fremste personen, dette gjer at det blir vanskelig for han å holde ein
stø kurs og dei bak han stadig rette han inn for å holde kursen. Det er også
viktig at vi som lærarar tar visse forhandsregla når vi orienterar, for
eksempel at vi har med GPS viss det skulle bli nødvendig.
Kjeldeliste
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning
vintertid. Høyskoleforlaget, Kristiansand.



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar